Å lese en tekst er ikke å starte med blanke ark. Vi har alltid noe med oss som leser. Forskningsprosjektet «Absences and Silences in False Familiarities» går rett inn i dette feltet.
– Vi studerer utfordringene vi står overfor i møte med tilvendte oppfatninger og lesninger – i forholdet mellom tekstkompetanse og historiske, kulturelle, økonomiske og politiske systemer, utdyper professor Lene M. Johannessen ved Universitetet i Bergen.
Sammen med førsteamanuensis Jena Habegger-Conti ved HVL leder hun dette spennende prosjektet som var ett av 10 prosjekt som fikk støtte fra UH-nett Vest i fjor.
Johannessen utdyper:
– Som vi stadig får bekreftet, er våre måter å se og forstå verden på truet av nettopp disse systemers innskrenkende strukturer.
– I stedet for å utvide perspektiver, kan våre tilvendte lesevaner, her forstått i bred forstand, lett forsterke en slik feilaktig fortrolighet med den verden vi omgir oss med.
– «False familiarities» svekker dermed evnen til å kritisk forstå våre omgivelser ved at de begrenser det Jaqcues Ranciere kaller «en topografi av det tenkbare».
For å undersøke hvordan disse mekanismene blir til og bidrar til usynliggjøring og fortielse samler forskningsprosjektet junior- og seniorforskere fra ulike fagfelt ved Universitetet i Bergen, Høgskulen på Vestlandet, Høgskulen i Volda og Universitetet i Stavanger rundt blant annet følgende spørsmål:
– Hva gjør feilaktig fortrolighet med vårt forhold til ideen om et samfunn; hvordan kan estetikken bidra til å oppløse de grensene etablerte figurer for «det tenkbare» plasserer rundt oss; hvordan svarer vi på problemet rundt det «tenkbare,» estetikkens potensiale, de metodologiske mulighetene som ligger i kulturfilologien?
I vår jobbet prosjektgruppen med et rammeverk rundt blant annet disse spørsmålene som sikrer kontinuitet mellom- og fokus for to forskerseminar som avholdes nå i høst.
– Målet er å systematisk utforske og svare på utfordringene skissert over i en publikasjon som bringer sammen interdisiplinære vinklinger fra blant annet litterære-, økokritiske-, visuelle-, klassiske studier, og didaktikk.
– Dette arbeidet danner i sin tur grunnlaget for et større prosjekt som omhandler «samtidens forestillinger.»
– Nøkkelbegrep utviklet fra dette UH-nett Vest prosjektet vil spille en sentral rolle i arbeidet med å synliggjøre den rolle humaniora kan og bør spille i diskurser og debatter som omhandler fremveksten av kulturelle og politiske polariseringer, avslutter prosjekt-medleder Lene M. Johannessen ved UiB.