Forskernettverket IKT og medier tok med seg kunnskap til og hjem fra Nordic Data Journalism Conference i Odense tidligere i år.
– Vi holder på med veldig mye spennende i en tid da både IKT feltet generelt og mediefeltet spesielt er inne i omfattende endring, sier førsteamanuensis Jon Hoem i HVL som leder nettverket.
– Konferansen samler faggrupper på tvers av en rekke felt, fra historiefortelling til relativt tung IT, og er dermed et sted vi kan hente inspirasjon og få innblikk i hva som rører seg med hensyn til konkrete anvendelser av ny teknologi.
– Konferansen er også en god arena å presentere faglige bidrag fra nettverkets medlemmer, og da knyttet til et rent akademisk spor, mener Hoem.
Han forteller at til årets konferanse reise et titalls medlemmer av forskernettverket, for faglig påfyll, nettverksmøter og videre planlegging av aktiviteter i nettverket.
– Vestlandet har dels vært preget av fusjoner og en viss usikkerhet, noe som til en viss grad har preget aktivitetene i 2016. Nå som landskapet er i ferd med å tre tydelig frem, er det på tide å planlegge veien videre.
Fremtidsvisjoner
Til hjelp i arbeidet med å se videre lastet nettverket inn hovedinnleder Amy Webb. Hun åpnet NODA17-konferansen med et foredrag med tittelen ”Tools of the futurist”, et krasjkurs i hvordan en kan se litt inn i fremtiden.
– Webbs hovedpoeng er at en må forsøke å se forbi konkrete egenskaper ved artefakter og tjenester, og i stedet forsøke å finne frem til hva som ligger bak disse. Dette handler mer om organisatoriske endringer; politikk og selvsagt teknologiutviklingen, sett i større sammenheng. Hun pekte på:
- Trender drives av et underliggende behov
- Trender er i tiden, men de er ikke stabile over tid
- En trend utvikler seg og er emergent
- En trend materialiseres som en rekke enkeltfenomener, som ikke nødvendigvis henger sammen
Webb eksemplifiserte dette ved å trekke frem et selskap som Ûber som en trussel, også mot de bransjene som ikke primært holder på med transport.
– Poenget er da at det ikke er selskapet eller tjenesten i seg selv som er trusselen, men det fenomenet som Ûber representerer. Dette knyttet hun blant annet til Ûbers kjøp av Carnegie Mellons robotics department, noe som er en del av en utvikling der selskapet dreies i retning av å kunne bli en generell logistikk-plattform.
– Blir ulike former for selvkjørende kjøretøy en realitet vil ikke de fleste lenger være begrenset til å høre radio i bilen, men blir frie til å gjøre helt andre ting. Noe som dermed påvirker mediene.
– Det er ingen forunt å spå eksakt hva som kommer. Webb trakk likevel opp noen mulige scenarier for 2017 til 2027. En av trendene som er verd å merke seg er mønstergjenkjenning, som er i rask utvikling.
– Hun koblet dette til at så godt som alle vil ha tilgang til en smarttelefon med kamera, noe som brukes til å ta enorme mengder fotografier. For å holde orden på dette vil programvare være løsningen for å gjøre ulike former for sortering. Samtidig representerer dette enorme mengder data, som hele tiden gir et oppdatert bilde av hva som skjer i verden, der en vil få maskiner til å gjøre jobben med å finne innhold og kontekst til et foto.
Webb viste her til en eksisterende tjeneste findface.ru.
– Maskiner blir i stand til å gjenkjenne bevegelsesmønstre, samt utnytte ulike former for prediksjon til å tolke hvilke handlinger som sannsynligvis ligger forut og i etterkant av det øyeblikket bildet er tatt.
– Hun viste til csail.mit.edu/ridesharing_and_traffic som et eksempel på hvordan en kan forutse hva som trolig kommer til å skje.
Setter en sammen mønstergjenkjenning og stadig bedre systemer for prediksjon peker dette for eksempel frem mot automatisk generert video.
– Her ble det vist til www.wochit.com som en liten forsmak på dette. Webb mener det vil komme en rekke eksempler på automatisk produksjon av video de neste 24 månedene.
Etter to år vil en trolig kunne se ulike versjoner av en video for forskjellige plattformer.
– Fem år frem i tid snakker vi trolig om videoer som er tilpasset hver enkelt person.
– Samtidig får mulighetene til å generere video på denne måten potensielt enorme konsekvenser i forhold til “fake news”.
Neste fenomen Webb trakk frem var “Smart dust”, utviklet ved University of Stuttgart, sensorer på størrelse med et saltkorn. Hun viste også til eksisterende systemer som Next Generation Interstate Photo System og i den sammenhengen ProPublicas sak om “Machine Bias”.
Sfæriske medieuttrykk – visualisering
Mange i forskernettverket IKT og medier deler en interesse for det som kan kalles sfæriske medier, enten dette realiseres med vekt på det visuelle, med vekt på lydsiden, eller begge deler.
– De teknologiene som er i ferd med å utvikles, og som når massemarkedet i løpet av de kommende årene, endrer hva vi forventer av en fortelling. Spørsmålet er om vi kan benytte Mixed Reality for å fortelle komplekse fortellinger på måter som skaper større innlevelse.
– Dette er løsninger som vi gjør konkrete ting på i UH-nett Vest, og som ble presentert på konferansen, forteller Jon Hoem.
I Odense presenterte Ana Laws og Torbjørn Utne fra Høgskulen i Volda hvordan de jobber med å få til samarbeid mellom eksperter og nybegynnere innen journalistikkfaget.
– Hensikten er å la studentene bli involvert i situasjoner som er så realistiske som mulig. De fleste studentene setter pris på den interdisiplinære tilnærmingen, samtidig som noen finner dette utfordrende. Det er imidlertid svært motiverende at bransjen er direkte involvert. Laws hadde også en egen stand der hun viste eksempel på VR, dels laget på grunnlag av studentarbeider.
.
– Dette interessefeltet innenfor UH-nett Vest kunne lett knyttes til Amy Webbs innlegg, i det hun påpeker at rene VR-systemer (som overtar hele synsfeltet) krever at brukeren aksepterer “to view in”, noe som krever at vedkommende må oppholde seg i et miljø som er sikkert, gitt at hele oppmerksomheten vies til mediet.
– VR er absolutt ikke noe en vil benytte på vei til jobben på trikken, men kan være en teknologi for passasjerer i selvkjørende biler. Det er mye interessant knyttet til denne formen for visualisering, for eksempel det en kan kalle Virtual Reality Exposure Therapy, som kan å avhjelpe posttraumatisk stress syndrom.
– Omsluttende, sterke medieopplevelser får nevrologiske konsekvenser, påvirker hva den enkelte husker og påvirker hjernen. Potensialet er i høy grad til stede, både innen utdanning, teknologifag og helsevesen. Skal en jobbe med løsninger som i sterk grad påvirker folk mentalt må en ta inn mennesker, også i nyhetssammenheng, som eksplisitt jobber med å ivareta de etiske sidene.
Medlem Ivar-John Erdal, også frå Høgskulen i Volda, presenterte “Situated technology – mediation, experience and journalism”, en del av NFR-prosjekt OMEN.
– Dette prosjektet har relevans, nettopp for hvordan journalistikken skal forholde seg til helt nye former for medieopplevelser. Prosjektet jobber blant annet med utfordringer knyttet til at pressen bruker mye tid på digitale prosjekter, noe som krever at en kommer frem til nye og innovative arbeidsformer.
Sfæriske medieuttrykk – auditivt
Noe som virkelig har fått fart på seg det siste året er talegjenkjenning og talegenerering, og dermed det som betegnes som “Conversational Computing”.
– Amazon Alexa er den plattformen som alle lager applikasjoner for tiden, men som ennå ikke har kommet til Europa. Google, Microsoft og Apple er selvfølgelig alle på ballen, med sine egne løsninger.
– Journalister bør begynne å tenke på hva som skjer når vi begynner å ha samtaler om nyhetene med en maskin. Stadig flere enheter vil ha interface som er basert på tale, og maskinen kan bli den fortelleren som journalisten er i dag. Alle grensesnitt mot tjenester som kan gjøres av roboter vil enkelt kunne gjøres talestyrte.
– En chatbot som snakker om hva som har skjedd nylig er en slik applikasjon. Webb viser her til chatfuel.com og anbefaler journalister å lage en chatbot for neste lokale valg. Å jobbe med denne typen funksjonalitet innen utdanning synes også som et åpenbart område.
Hoem forteller at Amy Webb har tre store bekymringer for fremtidens journalistikk.
– Gitt “Voice is the future” og at vi kommer til å snakke til maskinene våre: nyhetsmediene er ikke i posisjon til å påvirke denne fremtiden. Spørsmålet er hvem som vil “eie” fremtidens samtaler om nyheter – Amazon, Google og Apple er kanskje de som er i best posisjon.
I denne sammenheng er det spennende at også forskningsnettverket i UH-nett Vest holder på med lyd. Selv presenterte Jon Hoem Designing a locative radio medium, et prosjekt som er et ektefødt barn av samarbeid innenfor forskernettverket gjennom flere år, mellom tidligere HiB, UIB og HiVolda).
– På basis av tidligere utviklingsprosjekt ser vi her på hvordan ulike nivåer av lydstrømmer kan samvirke på konkrete steder, og slik skape unike medieopplevelser for hver enkelt lytter. Planen er å jobbe videre med dette konseptet, blant annet innenfor rammen av TekLab og Media City Bergen.
Seminar i Bergen
Under nettverkssamlingen i Odense ble det klart at en fellesnevner for mye av det som allerede foregår er knyttet til sfæriske- og lokative medier, både i form av visuelle og auditive uttrykk.
Neste trekk blir å arrangere en samling og seminar i Bergen.
– Her vil presentere hva som allerede foregår i tilknytning til nettverket, samt knytte til oss andre interesserte.
– Målet er å jobbe fram en felles kunnskapsbase og derfra jobbe mot felles søknader om eksterne midler. Seminaret vil også legge vekt på studentinvolvering, da dette er et område hvor institusjonene helt klart vil tjene på å jobbe enda mer på tvers, understreker Jon Hoem.