Tekst og foto: Dag Ove Vareberg
– Denne reformen har gått så fort at skaden allerede er skjedd. Det som avgjør om vi får gode lærere i framtiden, er måten pedagogikk- og fagmiljøene erobrer denne reformen på og gjør den til sin egen, sier professor i pedagogikk Tom Are Trippestad.
I underkant av 30 deltakere var samlet på seminaret «Om relasjonen pedagogikk og fagdidaktikk i lærerutdanninga» på Høgskolen i Bergen 8. september. UH-nett Vest og Senter for utdanningsforskning hadde tatt initiativ til å samle sentrale forskere på feltet til å innlede til faglige diskusjoner.
Kritisk og konstruktiv
-Hvorfor arrangerer dere seminaret «Relasjonen pedagogikk og fagdidaktikk i lærerutdanninga»?
-I de nye lærerutdanningsreformene har pedagogikkfaget fått en oppgavetrengsel som er veldig stor. Utfordringen blir å skape et pedagogikkfag som ikke blir byråkratisk og fragmentert, men som kan gi studentene våre «svømmeferdigheter» og mot til å kaste seg ut på dypt vann, sier Trippestad.
Han forklarer at det blant annet skal utvikles ny kunnskap gjennom et samarbeid med de ulike fagene. Trippestad mener at det er viktig å ikke være naive, men få en kritisk diskusjon om hvordan relasjonen mellom pedagogikk og fagdidaktikk er og har vært. Han påpeker at den ikke alltid har vært så produktiv.
-Er det noe av bakgrunnen for at seminaret er todelt med en kritisk diskusjon i første bolk og en mer konstruktiv bolk etterpå?
-Ja, vi håper å legge kritikken bak oss i første del av seminaret og så fokusere på de positive eksemplene og se på hva som faktisk fungerer i relasjonen mellom pedagogikk og fagdidaktikk, sier Trippestad.
– Samtidig er det viktig å ha med seg et grunnleggende kritisk perspektiv som et bakteppe og ikke late som om alt er harmoni. Det er viktig å være tydelig på hva som er premissene og rammene for hva vi jobber med, understreker professor Knut Steinar Engelsen, som er leder av Nettverk for pedagogikk, fagdidaktikk og ledelse (UH-nett Vest).
Perspektiver inn i emneplanarbeidet
-Skal seminaret munne ut i noe konkret, en kronikk eller lignende?
-Det er et åpent spørsmål. Vi samler inntrykk fra diskusjonene her i dag og regner med at deltakerne på seminaret tar med seg noe tilbake til diskusjonene i arbeidet med emneplaner for ny 5-årig lærerutdanning, sier Engelsen.
Trippestad understreker at seminaret har deltakere som er i gang med å lage nye emneplaner, programansvarlige og folk som har hatt et nasjonalt ansvar for å være med å forme deler av denne reformen.
–At vi tar åpne diskusjoner og ser på de kritiske faktorene som ligger der, er helt vesentlig for å lage en så god lærerutdanning som mulig, poengterer Trippestad.
Lytter ikke til fagmiljøene
-Professor Peder Haug innledet med å si noe om at tidligere reformer av lærerutdanningen har vært en blanding av politisk og faglige intensjoner, men at den siste reformen kun er politisk initiert. Er forskningsmiljøet innen pedagogikkfaget for svakt til å ha noen påvirkning på nye reformer?
-Det er et trekk ved utdanningspolitikk i hele Vesten i dag at politikere i liten grad lytter til fagmiljøene når det gjelder å beskrive kriser, visjoner og gjennomføring. Man får spesifikke områder eller roller som politikerne gir fagmiljøene. Innenfor dette avgrensede området får man da et visst handlingsrom. Hvis man skal utøve kritikk, må man da gjøre det gjennom offentlig debatt eller vitenskapelig publisering, sier Trippestad.
Engelsen påpeker at lærerutdanningen er den eneste utdanningen der politikere går inn på emnenivå og styrer. Han tror denne situasjonen delvis kan forklares med at pedagogisk forskning tidligere har vært for intern-pedagogisk og for lite kommuniserende utad.
Den moderne styringen av skolen
– Hva slags relasjon er det mellom den pedagogiske forskningen og politikerne i dag, Trippestad?
– Gjennom 70- og 80-tallet var det pedagogiske fagmiljøet meget kritiske til politikk. Politikerne skjønte heller ikke hvordan de skulle bruke den forskningen som ble skapt. Det førte til at pedagogisk forskning ble underfinansiert i 10-15 år, sier Trippestad.
Han mener at da den pedagogiske forskningen fikk tilgang på forskningsmidler igjen gjennom store forskningsprogrammer som Utdanning 2020 og FINNUT, ble en relativt stor del av denne forskningen laget for å produsere styringsdata for myndighetene.
– Selv om det fins unntak, så vil mye av denne forskningen ikke ha noen direkte betydning for lærerarbeidet eller utviklingen av skolen innenfra, understreker Trippestad.
Han poengterer at det som særpreger Utdanning 2020 og FINNUT, er at man har et politisk vitenskapelig styringsregime der få kommer fra skolen eller fra lærerutdanningene.
-Det er andre miljøer som definerer problemene og foreslår løsningene for skolen og lærerutdanningen. Dette er en del av den moderne styringen av skolen som treffer oss på lærerutdanningen, avslutter Trippestad.
