Arbeidsgruppen for digitalt samarbeid var samlet i Stavanger i forbindelse med Edtech 2018 i slutten av september.
– Konferansen var svært relevant for gruppens arbeid med en miks mellom teknologileverandører, som fremmer sitt syn på læring, og praktikere, som forankrer sine behov i konkrete erfaringer i skole og høyere utdanning.
– Om ikke dette er to kulturer så er det ulike perspektiver på utdanning som dels finner sammen, dels bryner seg mot hverandre, sier førsteamanuensis Jon Hoem i HVL.
Han forteller at konferansen åpnet med et lite innblikk i en ungdoms netthverdag, en hverdag som er dominert av smarttelefonen som en forlengelse og utvidelse av den enkeltes sosiale nettverk.
– De godt voksne blant oss haker av for en del ting vi er glade vi slipper, men samtidig er det lett å se elementer med potensiale for læring. Mye handler i denne sammenhengen om hvordan en kan utnytte det som har blitt hverdagsteknologi på måter som kan støtte opp om aktiviteter knyttet til fag.
Kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner la i sitt innlegg blant annet vekt på at elever må lære hvordan de kan være med å forme fremtidens teknologier.
En del av dette bildet vil være innføring av koding i skolen gjennom de nye læreplanene fra høsten 2020. Videre pekte Sanner på at dette er et av mange forhold som krever en økt digitalisering av lærerutdanning. han la vekt på tverrfaglighet og at klasseromserfaringer fra skolen må kobles tilbake til høyere utdanning.
Underveis i Stavanger fikk arbeidsgruppen diskutert mange av innleggene fra konferansen i lys av Kunnskapsdepartementets Digitaliseringsstrategi for høyere utdanning.
– Denne strategien, som allerede et år gammel, presenterer en rekke målbilder som angir en retning som skal være styrende for UH-sektoren. Det gjenstår å se om dette vil endre pengestrømmene, men strategien vil etter alt å dømme prege ordlyden i tildelingsbrevene til institusjonene.
– Det er en uttalt forventning om at de enkelte institusjonene skal styre sitt eget digitaliseringsarbeid gjennom egne mål og strategier, samtidig som det konkret tas til orde for utvikling og økt bruk av fellestjenester. Et viktig spørsmål blir hvordan institusjonene, enkeltvis og innenfor UH-nett Vest, utvikler vilje og evne til å prioritere midler.
– Det vil si at en bruker ressurser på det en vil ha mindre av og mer på det en ønsker å utvikle, jamfør de målbildene Kunnskapsdepartementet setter opp.
Hoem ser at videre samarbeid om digitale løsninger i UH-nett Vest dels må ta hensyn til regionale behov, dels må det skje på bakgrunn av det som skjer nasjonalt.
– Her vil Unit– Direktoratet for IKT og fellestjenester i høyere utdanning og forskning – spille en sentral rolle. Det blir dermed vesentlig å følge med på og gi innspill til Units Digitaliseringsstyre, samt det arbeidet som skjer i de etablerte fagutvalgene.
Hoem sier at arbeidsgruppennå jobber inn mot Solstrandseminaret neste vår der tema vil være samarbeid mellom UH og arbeidsliv.
– I tillegg planlegger vi et større arbeidsseminar etter modell fra tidligere år.